1969-1970

Høsten 1969 ble jeg sendt til Hammerfest på yrkesskole, noe som ihvertfall ikke var en suksess.Men der oppdaget jeg jo band av forskjellige støpninger.Der var Holy Mobs,Guys og det første Unit (five) som bl.a. besto av onkelen og tanten til keyboarsisten i det Unit Five som vi kjenner , nemlig Kjell Arnesen r.i.p.
Jeg husker at han enkelte kvelder kom opp og fikk spille med, og dersom han er på Sveinung Wilsgårds alder, ja så var han da akkurat et år for ung for å komme på offentlig fest.Han hadde nok spesiell dispensasjon.Skuespiller Bjørn Sundquist spilte gitar i Guys, og dersom jeg ikke husker helt feil var Edvin Vevik også med i et band i Hammerfest på den tiden.
Ferdig med 1 år på yrkesskole, der det samlede resultatet ikke sto til noe som helst,og hjem , og på hodet iarbeid.Kr. Voie as, ble min første arbeidsplass.Men dettte skulle jo handle om musikk, selv om Voiebruket, og hyblene på Voie fikk en vesentlig betydning for min videre musikalske utvikling.Mens jeg var borte fra Båtsfjord var det blitt etablert et band med det treffende navnet Graphic.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bandet besto av Agnar Jensen (trommer), Åke Eriksen (bass, laget på sløyden)Gunnar Pedersen (nå Sambandet på gitar), og sjefen selv Knut Erik Pedersen (gitar og lead vokal).Plutselig dukke det opp sanger med  artister som ,Sam and Dave, Vanilla Fugde, Moody Blues, Young Rascals osv. En ny tid var kommet.Et nytt lys var tent.Håret ble lengre, klærne anderledes.Min far beskrev min klesdrakt slik" når du kommer gåanes, ser det faen mæ ut som den ene lørva slår den andre ihjæl".Et kjempekompliment fra en som dyrket, Carl Jularbo.Guttene i Grapich satte mange standarer, langt hår, fotside vester. Ikke minst gjorde de at jeg og vi andre fikk våre egne idoler, og de var på en armlengdes avstand.Vi kunne ta på dem. Vi kunne risikere å havne på samme etterpåfest som dem.Ordet kuult var ikke oppfunnet, men det vi opplevde der og da, ja det var,kuuuuuult.
En gryende politisk oppvåkning kom også,noe som resulterte i at kapellet ble inntatt, ja tatt , som et nytt ungdomshus, og ble brukt til bandøvinger på loftet,festplass i hovedetasjen, foto og avisgrupper i kjelleren.Huset fikk det klingende navnet "Gropa", noe det heter den dag i dag, og det hadde sin egen avis , som het"Raka fant".
Når det gjelder det som skjedde vedr.Gropa,håper jeg at flere vil bidra.Vi var mange, vi var sterke som det nesten heter i sangen, og det er særdeles viktig at den delen av Båtsjord musikk og ungdomshistorie blir skrevet.Ellers går den i glemmeboka.Sentrale person her er bl.a. Jon Kvivesen,meg selv,Gunnar Pedersen,Agnar Jensen og mange flere.Så værså snill å bidra.

Audition


Dette var ei tid da det skjedde en god del.Dunen under nesen , var blitt til noe man med litt positiv vinkling kunne kalle bart.Man var i full jobb, og deltok i de sysler som arbeidsplassen krevde.En syslene var bedriftsfotball, noe som var ekstremt helsefarlig.Dommere som kun blåste for overlagt drap og hjertestans.Utøvere med null trening og ferdighet, men med seier og drap i blikket.Det var etter en slik fotballkamp jeg fikk forespørsel om å komme opp i Gropa, på et av øvingsrommene.Jeg møtte opp, og der sto Ørnulf Torgbergsen, Kurt Johansen, Thor Reiersen og Jan Arnulf Berg Grefstad.De hadde nettopp hatt en kar på prøvesynging, han hadde valgt å synge "Sorry Susanne " av Hollies,og det hadde ikke gått så bra, så nå spurte de om jeg ville prøve. Jeg sa ja,og vips var bandet "Klip-tango" et faktum.
Besetning : Kurt Johansen,Orgel type Farfisa,Jan A.Trommer type Ludvig,Ørnulf T,gitar type Gibson les paul,Thor R, bass type Fender Jazzbass,Tony A vokal , sanganlegg type.
Hagstrøm. Det hele ble voldsomt tøft,med selvkomponerte låter som Tyrihonk og Lumbago gikk det helt fint.Vi deltok på en lokal mønstring på "Skansen", og det eneste bildet jeg har klart å oppdrive av bandet er fra den mønstringen, og der står jeg i front i en tunika, lånt av min søster Sissel.

 

Vi hadde nå kommet så langt at vi hadde fått eget rom i Gropa, betalingen for rommet ble gjort ved at hvert band som øvde der spilte gratis på tilstelninger nede i hovedsalen.
Vi visste jo at blandt de velkledde så høstet ikke vi som var i "Gropa" bare positive ord.
Etterhvert ble bandet Klip-tango såpass at vi kunne ta på oss spillejobber, og da var det jo om å gjøre å få spille på fest på Skansen, bygdas festlokale.Nå gjaldt det å gjøre god figur, samtidig som man måtte passe på og ikke prostituere seg musikalsk.Vanskelige greier .Vi hadde jo noen episoder fra scenen på Skansen, jeg velger å ikke nevne navn , men de som var involvert , kjenner seg nok igjen. Vi var som sagt en besetning som besto av gitar, trommer , orgel , bass og vokal, og ikke var vi det mest samspilte band heller, så vi var veldig avhengige av hverandre, med små nikk, og blink med øynene , ble signaler gitt på scenen.Husker en episode, der vi pluteselig var et medlem i manko, og det midt i ei økt. Vi slet oss igjennom, og sureheten lå som et teppe over musikanstene på scenen. Så litt ut i neste økt, kom musikanten tilbake, lot som ingenting , hoppet inn i sangen , og spilte vidre. I pausen fikk han følgende spørsmål fra oss andre## ka i hælvete e det du hold på me#, svartet kom kjapt, ##måtte hjæm å drite"#.

This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now