Vi starter band.

Det dannes band.

Etter å ha vært i våre egne berømthetsbobler som luftmusikere, kom tiden da det begynte å bli aktuelt å danne et ordentlig band. Kapellmester, maestro her ble Thor Reiersen, lokalitetene ble kjelleren hos Reiersen på kinobakken.Thor spilte gitar, og gjorde det på en måte at det lød nesten som solo, rytme og bassgitar på engang.Første sang ble en som Thor virkelig kunne, og som hadde mange vers.Det var sangen,"Gubben og gamla, som gikk slik:

Gubben og gamla lå og dro

og ikke fikk opp rota , hadde vi bare han enball her , så hadde vi fått opp rota, enball kom, enball drog, gubben og gamla og enball drog, men ikke fikk opp rota, . Hadde vi bare han toball her osv. osv.

Man kan jo selvfølgelig si at det ikke var mye rock'n roll over den, men det var da en begynnelse.

Paul Vidar Sund , kjøpte seg et Pearl trommesett, og forferdelsen var stor da pakken kom,ifølge innpakningen, ja så ,så det ut som om at det kun var kommet en stortromme.Gleden ble stor da man pakket ut og kunne konstatere at hele slagverket var pakket inni stortrommen.Nu skulle skinn monteres ,det skulle stemmes, og få riktig navn.Det gikk jo en stund før vi skjønte at det uttales "Haihæt, og ikke hithat, som vi sa...........i begynnelsen. Men etterhvert ble vi riktig så gode på hva de forskjellige tingene het.Thor kjøpte en Dynacord Eminent I hos en som het Thor Arne Simonsen, og nu manglet vi stort sett bare et navn.Og navnet ble, for tøft skulle det være, og spør ikke hvor det kom fra, og hvem som lanserte det .Navnet på bandet ble:Thotempale Blues.Hurra.

Her må jeg nok be de andre som var med i Thotempale Blues om assistanse,men jeg erindrer at vi øvde og øvde, for vi skulle spille på elevkveld,på Båtsfjord skole.Vår første offentlige spillejobb.Ikke de helt store honorar var lovet, men pølse og brus var nok det.
Kvelden kom, og jeg kan huske at kvalmen,sloss med iveren etter å komme igang.Idet ene øyeblikket var man verdensstjerne (i egne øyne), i det neste , var man vettskremt.Vi sto bak sceneteppet, tynne legger, kneskåler av fromasj, og et adamseple som for som en heis opp og ned.Sceneteppet fra, vi begynner, det går fint, første sang, flott. Dette var tiden da håret på guttene var begynt å bli langt, det var moten. Hvorfor jeg nevner det , jo fordi det var hår lengden, eller mangelen på den, som var årsaken til katastrofen i sang 2.
Her er vi godt driv, og nyter berømmelse og ære, så kommer Harald Johnsen hoppende forbi scenen, og tar av seg luen, det resulterte i at hele orkestret stoppet, hakeslippet var kveldsens største.Han hadde barbert seg på hodet, vi ble stående , helt stille,og kvelden var over for oss.Thotempale Blues , ble oppløst den kvelden.

 
This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now