Out of Life opptak fra Gropa.

Errors of my ways
Unknown Track - Unknown Artist
00:00 / 00:00
Sweet little sixteen
Unknown Track - Unknown Artist
00:00 / 00:00
Nettenes prinsesse
Unknown Track - Unknown Artist
00:00 / 00:00
Tales
Unknown Track - Unknown Artist
00:00 / 00:00
Time
Unknown Track - Unknown Artist
00:00 / 00:00
Magic Forest
Unknown Track - Unknown Artist
00:00 / 00:00
When a blind man cries
Unknown Track - Unknown Artist
00:00 / 00:00
lady d'arbanville
Unknown Track - Unknown Artist
00:00 / 00:00
Charlies Horse
Unknown Track - Unknown Artist
00:00 / 00:00

Vi ble etterhvert er band å regne med sånn lokalt, og i områdene rundt.Det var med dette bandet at man fikk prøvd å dra på spillejobb til Vardø, med hurtigrute, frakte utstyret fra hurtigrutekaien med hest.Og sist men ikke vite om man skulle sove på scenen eller om det kunne dukke oppe en eller annen etterpåfest som man kunne dra på. Ronald var jo delvis vardøværing, og kjente en del folk der.

Out of life endte fordi , jeg dro i 1975 til Vardø for å gå på fagskolen, Idar dro fra Båtsfjord , og det samme gjorde Ronald.

I Vardø møtte jeg på noen musikere som jeg kjente fra før, Erling Baardsen (en knallgod gitarist) Willy Marton , (han hadde spilt trommer i Graphic) ,Wiggo Barbala , bassist når han klarte å låne seg en bass med forsterker,og tilslutt Bjørnar Ostad på fløyte.Det ble litt Rainbow cover, litt Jethro Tull, og når det skole året var ferdig var jeg gode erfaringer rikere, og noen ikke fullt så gode.Men en ting vet jeg, jeg ville gjerne være Vardøværing, et flottere og mer gjestfritt folk skal man lete lenge etter,,fantastisk.Så nå går  veien videre tilbake til Båtsfjord, med en litt tilårskommen bil,med baksetet, og baggasjerommet fullt av mitt Hagstrømanlegg, og en koffert med skittenklær,og en sjåfør med etternavnet Øyen, og på tur ned fra Reinkalvvannet , og ned storbakken mistet vi bremsene, vi så bremsevesken sprute, nu var rådyran goe og ha, som han sa mannen.Men Øyen gutten fikset det han, ei rimelig småbrutal nedgiring, og svingkjøring som hadde fått selveste Tana Schanke til å bli stille, så stoppet vi i hagegjerdet til mine foreldre. Godt jobbet. Nå er jeg klar for mitt neste band,,,,,, eller ikke mitt, tror nok at det var noen andre som startet også det, man skal jo ikke ta æren for noe man ikke har .....................pisspreik. Klart det var vårt band.

This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now